De som lager reklame, tenker nøye gjennom hvem man skal henvende seg til.
Barn og ungdom kan være viktige målgrupper – både fordi disse i Norge er kjøpesterke grupper – men kanskje også fordi gruppene er mindre kritiske til påvirkningen de utsettes for enn voksne.
Alder, fritidsinteresser, kjønn og miljø er noe av det reklamebyråene ser på når de skal utforme reklamen.
Barn og ungdom kan oppleve markedsføring som et press både til å kjøpe mer enn det de egentlig ønsker – og til å endre identitet. Stadig skiftende moter kan være eksempel på dette.
Reklame i skolen
Opplæringsloven pålegger skoleeier å skjerme elever mot uønsket påvirkning.
– Skolen skal så langt det er mulig være en reklamefri sone. Her er det kunnskap og læring som skal dominere. Elever og lærere skal slippe å konkurrere med kommersielle aktører, skriver Utdanningsdirektoratet i denne veilederen om reklame i skolen.
Skoleeigaren skal sørgje for at elevane ikkje blir utsette for reklame som er eigna til å skape kommersielt press, eller som i stor grad kan påverke haldningar, åtferd og verdiar, mellom anna på skolens område, i lærebøker og andre læremiddel som blir nytta i opplæringa (opplæringslova § 9-6).
Oppgaver
-
Finn eksempler på hvordan barn og ungdom utsettes for forbrukspress.
-
Ta stilling til denne påstanden fra en ungdom: «Det er temmelig enkelt å påvirke oss som er unge med effekter som musikk, stemning, pene og ordentlige mennesker og et hipt miljø.»
-
Hvilke grunner kan det være til at mange ungdommer skifter mobiltelefon etter kort brukstid? Hvor lenge mener du en mobiltelefon bør kunne vare? Begrunn meningen din.
-
Finn eksempler på varer du har handlet eller fått, som er fullt brukbare, men som du ikke kommer til å bruke mer. Prøv å finne ut hvilket klimaavtrykk produksjon av noen slike varer har.
-
Finn ut hvilke regler som gjelder for reklame i sosiale medier.
-
Hvilke tanker gir filmen nedenfor deg?