Aldri godt nok

«Jeg hørte henne snakke om hvor mange kviser du har,» sa én av vennene mine til meg i friminutt i syvende trinn. Jeg hadde ikke engang merket at jeg hadde kviser før jeg kom hjem den dagen og så meg i speilet. Siden den dagen har jeg brukt mye av tiden på å pleie huden min.

Jeg så på alle rundt meg da jeg var på skolen og merket hvor pene alle var, og jeg la merke til tingene de hadde som ikke jeg hadde. Det var en dag da jeg hadde på meg en ny skjorte som jeg fikk mange gode kommentarer på. Siden den dagen har jeg passet mer på hva jeg har på meg.

Jeg gjorde alt jeg kunne for å se bedre ut. Jeg pleide alltid å tenke på hvor stygg jeg var, og hvordan jeg aldri kom til å være fin nok; jeg hatet meg selv. Når jeg ser meg tilbake, var det veldig usunt. Jeg passer fortsatt på hvordan jeg ser ut, men jeg føler meg mye bedre nå. Det er fordi jeg hadde lært mye i forsøk på å elske meg selv igjen.

Ett av de første problemene var selvfølgelig å sammenligne meg selv med andre. Jeg tenkte alltid at jeg var den styggeste i klassen min da jeg så hvor mange store kviser jeg hadde i forhold til andre. Jeg fant etter hvert ut at alle vennene mine følte det samme, og jeg merket at det er bare jeg som ser det styggeste når jeg ser på meg selv.

Jeg fant ut at jo mer man snakker stygt om seg selv, jo mer hater man seg selv. Som jeg sa tidligere, fant jeg ut at alle vennene mine følte det samme som meg. De sammenligner seg alltid med andre, og snakker stygt om seg selv, og begynner å hate seg selv mer og mer. Bare fordi de ble presset til å alltid passe på hvordan de ser ut. Vi jenter må se tynne ut, vi må ha pene klær, vi må ha perfekt hud. Vi må ha vakre tenner og hår-frie ben.

Til slutt tenker vi at det ikke handler om oss, men hvordan alle andre ser oss. Vi må være sykt perfekte for å få alle til å elske oss. Dette er det vi har lært. Men det er helt feil. Det er helt usunt. Ingen er perfekt, og ingen kan bli det. Sosiale medier hjelper ikke med dette i det hele tatt. Allerede som barn får vi se hvordan «perfekte» jenter ser ut ved å se reklamer og TV. Vi ser modeller med vakkert hår og «perfekt» kropp på Instagram. Vi ser våre favoritt-musikkartister med det kuleste antrekket og «perfekt» hud.

Hvordan kan du nå et mål som er umulige nå? Du kan ikke nå urealistiske mål. Noen ganger handler det bare om arv og hvordan du er født. Du kan kanskje forandre det brune håret du fikk av moren din, men du kan ikke forandre høyden du arvet fra faren din. Det er en forferdelig syklus hvor jenter aldri kommer til å føle at de er gode nok. Du kommer aldri til å ha selvtillit hvis du sitter fast i dette.

Den gamle terapeuten min ga meg en øvelse for selvtilliten min. Hun sa: «Hver gang du sier noe stygt eller dårlig om deg selv, si det motsatte eller noe bra om deg selv. Når du sier at du hater deg selv, si at du elsker deg selv med en gang.» Så jeg gjorde som hun sa, og det virket. Det tok sin tid, men det ble en vane å si gode ting til meg selv.

Det siste jeg lærte for å få bedre selvtillit, er å ikke bry meg i det hele tatt om hva andre tenker. Hva om de merker håret i armhulene mine? Hvem bryr seg? Hva skal jeg gjøre om presentasjonen min er den dummeste tingen de har hørt i hele dag? Hvem bryr seg? Bare bli ferdig med dette, du har gjort en super jobb. Deres tanker påvirker ikke deg uansett. Dette skjer hele tiden. Men helt siden jeg lærte å ikke bry meg, har jeg følt meg mye bedre, og jeg gjennomfører ting bedre enn før.

Jeg har også fått hjelp av alle dem jeg elsker, rundt meg. Mine venner er de som alltid passer på å minne meg om hvor vakker, smart, og kul jeg er. Selvfølgelig passer jeg på å minne dem også. Og jeg minner alle de rundt meg. Når jeg ser en klassekamerat som jeg kanskje ikke har fått snakket med i det siste, prøver jeg alltid å begynne en samtale med en snill kommentar. Jeg prøver alltid å gi en 'boost' på humøret deres, eller bare et tegn på hvor vakker deres nye frisyre er, eller hvor kule de nye skoene er. Det har alltid hjulpet meg.

Vi må ikke sette press på jenter om å være «sykt perfekte» fordi det påvirker deres selvtillit på en veldig usunn måte. Vi kan ikke la jenter sammenligne seg med andre som samfunnet sier er perfekte. Du er din egen person, og du er perfekt som du er. Dessuten handler det mer om personligheten din enn hvordan du ser ut. Du kommer ikke til å bli likt hvis du har en dårlig personlighet uansett hvor perfekt du ser ut.

Vi må lære bort hvordan man elsker seg selv, og hva vi kan gjøre for andre rundt oss. Vi må lære at vi ikke skal prøve å bli noe andre vil at vi skal bli, men noe som vi selv har lyst til å bli. Du er allerede god nok som du er.

Karolina