Logg inn
Bokmål
I
Nynorsk
I
Kopier språklenke
Språklenken er kopiert til utklippstavlen.
Personopplysninger
HJEM
OM OSS
HJELP
Dine ressurssider i norsk
Søk
Tilbake
Hver/vær/være/vert
Norsksidene
>
Rettskriving
>
Forvekslingsord
>
Hver/vær/være/vert
(Ressurssideinfo)
Ordene hver, hvert, være, vært, vert og vær er lette å blande sammen. På denne siden får du lære mer om hva ordene kan bety, og til slutt kan du øve på rett bruk av dem. Hvordan vil du skrive ytringen? Se fasit med hemmelig skrift til nedenfor. Å være her sammen med en vær i uvær hver dag vil i
...
hvert fall ikke jeg. Substantiv Substantiv er navn på noe eller noen. Eksempler: Når vi snakker om været, mener vi det som har med temperatur, vind, nedbør og skydekke å gjøre. En vær kan være et hanndyr av en sau, en sauebukk. Væren kan også bety stjernebilde på nordhimmelen. Å være vær kan bety å være født mellom 21. mars og 20. april (astrologi) Et fiskevær er et sted ved kysten hvor det bor mange fiskere. Hun kommanderte ham til å rekke hendene i været. En vert kan være en person som tar imot gjester. Mindre hyggelig er det å tenke på at et menneske kan være vert for snyltedyr, for eksempel bendelorm. Verb Et verb forteller oss hva noen gjør eller hva som hender. Verb uttrykker altså handling. Eksempler: Noen har en god måte å være på. Å være kan bety å oppholde seg eller å bo på et sted. Eksempel: Hun skrev en novelle om hvordan det er å være i utlandet. Sier du vær så god, kan det bety at du vil at noen skal begynne å spise. Når hunden værer pølser, betyr at den får teften av (lukter) slik mat. Slik bøyer vi de to verbene vi har brukt i eksemplene ovenfor: Bøyingsskjema Infinitiv Presens Preteritum Presens perfektum være er var har vært være værer været/væra har været/væra Determinativ Determinativ er bestemmerord som peker ut, eller forteller om, forholdet til substantivet. Eksempler: Hver dag drømmer jeg om at vi skal bli flinkere til å ta vare på jorda vår. De fikk hvert sitt glass med melk. Vi snakket om litt av hvert. Øvinger Øving 1 Øving 2 Øving 3
Komposisjon
Norsksidene
>
Språk
>
Komposisjon
(Ressurssideinfo)
Komposisjon handler om hvordan for eksempel tekster, musikk og film er bygd opp eller satt sammen ut ifra en plan eller et formål. Eksempler: Mange eventyr starter med «Det var en gang» og slutter slik: «Snipp, snapp, snute, så var eventyret ute.» Handlinga gjentar seg ofte tre ganger. I no
...
veller, film og romaner er frampek et viktig virkemiddel. Frampek vil si å legge inn hint om at noe kommer til å skje i framtida. I tekster som romaner og noveller kan du møte ett eller flere høydepunkt. Dette er steder der det er spesielt spennende, dramatisk eller morsomt. På toppen av en slik spenningskurve finner vi vendepunktet. Etter vendepunktet avtar spenninga. In medias res betyr at en fortelling eller en annen tekst går rett på sak. Retrospektiv fortellerteknikk betyr at deler av teksten gir et tilbakeblikk på noe som har hendt tidligere. Utvidet øyeblikk vil si å skildre en scene i for eksempel en novelle svært grundig. Parallellhandling vil si at en forteller to eller flere handlinger ved siden av hverandre. Når du skriver en historie, kan du følge tidslinja. Dette kaller vi å fortelle i kronologisk rekkefølge.
Høydepunkt og vendepunkt
Norsksidene
>
Språk
>
Komposisjon
>
Høydepunkt og vendepunkt
(Ressurssideinfo)
I flere typer tekster kan du møte ett eller flere høydepunkt. Dette er steder der det er spesielt spennende, dramatisk eller morsomt. På toppen av en slik spenningskurve finner vi vendepunktet. Etter vendepunktet avtar spenningen. Eksempler: I en novelle kan fortelleren for eksempel sette ned
...
tempoet og utvide øyeblikk. I filmserier er det vanlig at slutten av hver episode blir bygd opp mot en spenningstopp. Spenningen utløses i starten av neste episode. Oppgave Finn én eller flere spenningstopper i novellen «Karens jul» av Amalie Skram.
Frampek
Norsksidene
>
Språk
>
Komposisjon
>
Frampek
(Ressurssideinfo)
Frampek vil si å legge inn hint om at noe kommer til å skje i framtida. Dette er et vanlig virkemiddel i sagalitteraturen – der mennesker får varsler gjennom drømmer om gode eller dårlige hendelser som skal ramme dem. Frampek bidrar til å skape spenning. Eksempel fra en novelle: Stig Dag
...
ermann antyder allerede i tittelen til «Att döda ett barn» at noe alvorlig skal hende. Les norsk oversettelse av novellen. Se også videofortellingen som bygger på novellen. Oppgaver Finn eksempler på frampek i novellen «Att döda ett barn». Flere oppgaver til novellen finner du på NDLA.
Utvidet øyeblikk
Norsksidene
>
Språk
>
Komposisjon
>
Utvidet øyeblikk
(Ressurssideinfo)
Utvidet øyeblikk vil si å skildre en scene i for eksempel en novelle svært grundig. Det er vanlig å bruke flere sanser, både syn, lukt og hørsel. En parallell til dette finner vi i filmfortellinger der dramatiske situasjoner kan blir avspilt i sakte film. Ole Ørjan Hov, tidlegere lærer i Global
...
skolen, har skrevet denne eksempelteksten: «Det er slike dager da selv morgenandakten går skeis. Og du står der på badet og prøver å skifte sveis.» Diktet på radioen traff meg og min situasjon altfor godt. En så tydelig profeti burde sendt meg tilbake til senga, men det spørs om sjefen hadde godtatt unnskyldningen om at jeg ikke kunne komme på jobb fordi radioen sa jeg ville få en dårlig dag. Ting hadde begynt å gå galt ved frokostbordet. Kaffekoppen hadde veltet, og ungene hadde gjort narr av meg. Morsomt når pappa søler. Nå stod jeg på badet, hadde temmet håret, og skulle pusse tennene. Det er mulig at feil valg av tannkrem var grunnen. Jeg velger å tro det. At det å bruke ungenes tuttifruttitannkrem, gjorde meg uoppmerksom på lekebilen bak meg. Jeg tråkket selvfølgelig på den, og ble sendt ut i et fint svev. I lufta tenkte jeg at dette var urimelig. Dette skjer bare på film. Og da helst på bananskall. Ut gjennom vinduet så jeg at naboen hadde startet traktorklipperen. Idiotnabo. Klipper plenen i mars! På den andre siden av veien stod Audien til Sørensen og putret på tomgang. Nok en idiot. Den skal vel stå slik en halvtime for å bli god og varm. Hva med en ekstra genser i stedet? Rett før bakhodet mitt traff kanten på badekaret, la jeg merke til at de svarte soppflekkene i taket hadde vokst seg større. Jeg hadde pusset opp badet sjøl, og var rimelig stolt. Nå var det vel på tide å bite i seg stoltheten og bestille en håndverker. Så ble det helt svart. Da jeg åpnet øynene, så jeg fortsatt svarte flekker, men det ante meg at dette ikke var soppen i taket. Flekkene endret formasjon og blinket. Tror det var SOS. Ole Ørjan Hov Oppgave Skriv et utvidet øyeblikk fra en marerittaktig drøm.
Bilder
Norsksidene
>
Reklame
>
Virkemidler
>
Bilder
(Ressurssideinfo)
Et bilde kan si mer enn tusen ord. Gode bilder kan tiltrekke seg oppmerksomhet og sette mottakeren i rett stemning, og de kan i noen tilfeller vekke oppsikt eller forargelse. Bildevinkel I normalperspektiv ser vi en person rett forfra. Dette gir ofte et rolig og harmonisk inntrykk. Et bil
...
de kan være tatt i fugleperspektiv (ovenfra). Personer på slike bilder kan virke små og hjelpeløse. Bilder tatt i fugleperspektiv kan også brukes til å gi oversikt. Et bilde med froskeperspektiv er det tatt med kameraet lavt nede. Slike bilder kan gi oss inntrykk av makt og styrke. En diagonal linje i et bilde kan gi inntrykk av uro, bevegelse eller hastighet. Utsnitt Et ultranært bilde gir mange detaljer. Slike bilder brukes ofte for å skape ubehag. Et nærbilde av en person viser personen fra hode til skulder og kan avsløre følelser og reaksjoner. Et halvt nært bilde viser personen fra hodet til og med hoftepartiet. Et totalbilde viser hele personen, og vi kan få med oss handlingen personen er en del av. Å tolke et bilde Se hvordan vi kan fortelle med et bilde. Oppgave Til høyre ser du en reklameplakat som Statens vegvesen står bak. Hvem henvender plakaten seg til? Hva har skjedd med armen til jenta? Hva ønsker avsenderen å oppnå? Hvilke virkemidler har annonsøren brukt? Hvor effektiv mener du reklamen er?
Novelle
Norsksidene
>
Sjangerlære
>
Novelle
(Ressurssideinfo)
En novelle er som regel en kort, oppdiktet fortelling – en fiksjonstekst. Vi plasserer novellen i gruppen skjønnlitteratur. Ofte forteller slike tekster om betydningsfulle hendelser i livet. Hensikten med noveller kan blant annet være å fantasere, underholde, påvirke, fortelle, overbevise og å
...
utfordre. Viktige kjennetegn Bare det viktigste blir tatt med i teksten, og få personer er med i handlingen. Novellen strekker seg som regel over et kort tidsrom. Både en fortelling og en novelle er fortellende tekster, men det blir satt større krav til novellen. Språket er fortettet, forfatteren sier noe uten å si det rett ut, og leseren må lese mellom linjene for å forstå hva novellen egentlig handler om. Mange noveller kan ha en overraskende slutt, mens avslutningen i andre kan være åpen – det vil si at leseren blir invitert til å dikte videre. Synsvinkel Fortelleren er den som formidler handlingen til leseren. Synsvinkelen kan være autoral eller personal. Språklige virkemidler Språket er viktig i noveller, og ofte vil du se at forfatteren bruker flere språklige virkemidler for å få fram budskapet sitt. Komposisjon Handlingen i en novelle kan være fortalt i kronologisk rekkefølge. Det vil si at den følger tidslinja. Flere noveller starter in medias res – de går rett på sak. Retrospektiv fortellerteknikk betyr at deler av teksten gir et tilbakeblikk på noe som har hendt tidligere. Dette er et vanlig virkemiddel i noveller. Frampek vil si å legge inn hint om at noe kommer til å skje i framtiden. Dette er et mye brukt virkemiddel i slike tekster. Utvidet øyeblikk betyr å skildre en scene i teksten svært grundig. Det er vanlig å bruke flere sanser, både syn, lukt og hørsel. Noen noveller har parallellhandlinger. Det vil si at en forteller to eller flere handlinger ved siden av hverandre. Dette virkemiddelet finner du i novellen Karen av Alexander Kielland. Novellen inneholder en konflikt / et prosjekt og har en spenningskurve. Etter spenningstoppen er det en kort slutt. Motiv Motivet er det novellen handler om på det ytre planet. Tema Temaet i novellen er det teksten egentlig handler om. Leseren må ofte lese mellom linjene for å forstå hva det er. Budskap Forfatteren kan ha et ønske om å påvirke leseren til å mene og/eller å gjøre noe. Hvis dette er tilfelle i en novelle, sier vi at den har et budskap. Det ikke sikkert at alle tolker teksten likt. Les novellen «Karen». Har denne novellen et budskap, og hva mener du i så fall det er? Se hvordan vi kan fortelle med et bilde.
Skrive novelle
Norsksidene
>
Sjangerlære
>
Novelle
>
Skrive novelle
(Ressurssideinfo)
Velg én av oppgavene nedenfor. 1. Skriv en novelle der løgn spiller en viktig rolle. 2. Skriv en novelle som handler om flukt. 3. Skriv en novelle der bildet nedenfor gir deg inspirasjon til tema.
Vurderingskriterier
Norsksidene
>
Sjangerlære
>
Novelle
>
Vurderingskriterier
(Ressurssideinfo)
Her kommer forslag til moment som kan være med i vurderingskriteriene når du skriver en novelle. Synsvinkel Hvilken synsvinkel har forfatteren valgt? Holder forfatteren seg til denne synsvinkelen gjennom hele teksten? Tittel Har novellen en tittel som vekker leselyst, og som passer til i
...
nnholdet? Innledningen Hvordan starter novellen, og hva synes du om begynnelsen? Tid, sted og personer Får vi vite hvor og når handlingen foregår? Er det lagt inn miljøskildringer i novellen? Hvordan skildrer forfatteren personene som er med i handlingen? Konflikten eller prosjektet Har novellen en konflikt eller et prosjekt som setter handlingen i gang? Bygger forfatteren novellen opp mot én eller flere spenningstopper? Har novellen et vendepunkt og en kort slutt der fortelleren viser hvordan situasjonen er etter at konflikten er løst? Eller har novellen en åpen slutt? Tema og budskap Hva er temaet/budskapet i novellen? Blir leseren utfordret til å lese mellom linjene? Språk Bruker forfatteren flere fortellemåter? Bruker forfatteren språklige virkemidler? Har novellen god tekstbinding? . Bruker forfatteren fortettet språk (sier mye med få ord)? Rettskriving Har novellen god rettskriving? Kan du finne systemfeil (flere feil av samme slag)? Tegnsetting Har novellen riktig tegnsetting? Kan du finne systemfeil (flere feil av samme slag)?
Om sjangersidene
Norsksidene
>
Sjangerlære
>
Om sjangersidene
(Ressurssideinfo)
Flere studenter ved Høgskulen i Volda har vært med på å skrive sjangersider. Sidene du finner lenker til i venstremargen, er nå bearbeidet av Arne Heimestøl. Lyrikk: Odd Einar Holten Kåseri: Anna Engebretsen, Johannes Mikael Aarøe, Kyrre Gaustad Walle, Hanne-Marte Aalerud Lunden og Yvonne Frø
...
ydis Rønning Novelle: Andreas Aasen, Hanne-Marte Lunden, Ingeborg Tusvik Nupen og Janicke Kvalheim Søknad: Bjørn Endre Helgesen, Ida Elisabeth Hardal, Kristian Lie og Monica Hagevik Artikkel: Magny Barmen, Elisabeth Vinje, Leif Christian Tomren, Odd Erling Hunnes og Gro Berg Eventyr: Lene Meck Kvassheim, Kristin Overvåg, Ann Kristin Kleiven, og Marit Ulstein Guldal Fortelling: Bente Stornes, Gunnhild Sæther ogHilde R Gidske Formelt brev: Bjørn Endre Helgesen, Ida Elisabeth Hardal, Kristian Lie og Monica Hagevik Nyhetsartikkel: Ane D. Grebstad, Mone Løvøy, Ingrid Kristiansen og Silje Sjåstad
Faderen
Norsksidene
>
Sjangerlære
>
Fortelling
>
Faderen
(Ressurssideinfo)
«Faderen» (1860) av Bjørnstjerne Bjørnson er hentet fra forfatterens bondefortellinger. Noen kaller den også en novelle. Den mann hvorom her skal fortelles, var den mektigste i sitt prestegjeld; han het Tord Øverås. Han stod en dag i prestens kontor, høy og alvorlig; "Jeg har fått en sønn," sa han
...
, "og vil ha ham over dåpen." - "Hva skal han hete?" - "Finn etter far min." - "Og fadderne?" - De ble nevnt og var da av bygdens beste menn og kvinner av mannens slekt. "Er det ellers noe?" spurte presten, han så opp. Bonden stod litt; "jeg vil gjerne ha ham døpt for seg selv," sa han. - "Det vil si på en hverdag?" spurte presten, han så opp. "Ellers er det ingen ting;" bonden dreide huen, som ville han gå. "På Lørdag førstkommende, 12 Middag". Da reiste presten seg: "Ennå dog dette," sa han, og gikk like bort til Tord, tok hans hånd og så ham inn i øynene; "give Gud at barnet må bli deg til velsignelse!" Seksten år etter den dag stod Tord i prestens stue. "Du holder deg godt, du Tord," sa presten, han så ingen forandring på ham. "Jeg har heller ingen sorger,"svarte Tord. Hertil tidde presten, men en stund etter spurte han: "Hva er ditt ærend i kveld?" - " I kveld kommer jeg om sønnen min som skal konfirmeres i morgen." - "Han er en flink gutt." - "Jeg ville ikke betale presten før jeg hørte hva nummer han fikk på kirkegulvet." - "Han skal stå nummer én." - "Jeg hørte dette og her er 10 daler til presten." - "Er det ellers noe?" spurte presten, han så på Tord. - "Ellers er det intet." - Tord gikk. Atter løp åtte år hen, og så hørtes det støy en dag foran prestens kontor; ti mange mann kom, og Tord først. Presten så opp og kjente ham: "Du kommer mannsterk i kveld." - "Jeg vil begjære lysning for sønnen min; han skal giftes med Karen Storlien, datter av Gudmund, som her står." - "Dette er jo bygdens rikeste jente." - "De sier så," svarte bonden, han strøk håret opp med den ene hånd. Presten satt en stund som i tanker, han sa intet, men førte navnene opp i sine bøker, og mennene skrev under. Tord la tre daler på bordet. "Jeg skal blott ha én," sa presten. - "Vet det nok; men han er mitt eneste barn, - ville gjerne gjøre det vel." - Presten tok mot pengene. "Det er tredje gang du på sønnens vegne står her nå, Tord." "Men nå er jeg også ferdig med ham," sa Tord, la sin tegnebok sammen, sa farvel og gikk, - mennene langsomt etter. Fjorten dager etter den dag rodde far og sønn i stille vær over vannet til Storlien, for å samtale om bryllupet. "Den toften ligger ikke sikkert under meg," sa sønnen og reiste seg for å legge den til rette. I det samme glir han på den tilje han står på; han slår ut med armene, gir et skrik og faller i vannet. - "Ta i åren!" ropte faren, han reiste seg opp, og stakk den ut. Men da sønnen hadde gjort et par tak, stivner han. "Vent litt!" ropte faren, han rodde til. Da velter sønnen bakover, ser langt på faren - og synker. Tord ville ikke rett tro det, han holdt båten stille, og stirret på den pletten hvor sønnen var sunket ned, som skulle han komme opp igjen. Der steg noen bobler opp, enda noen, så bare én stor, der brast - og speilblank lå atter sjøen. I tre dager og tre netter så folk faren ro rundt om den pletten uten å ta mat eller søvn til seg, han soknet etter sin sønn. Og på den tredje dag om morgenen fant han ham, og kom bærende opp over bakkene med ham til sin gård. Det kunne vel være gått et år hen siden hin dag. Da hører presten sent en høstkveld noen rusle ved døren ute i forstuen og famle varsomt med låsen. Presten åpnet døren, og inn trådte en høy foroverbøyet mann, mager og hvit av hår. Presten så lenge på ham, før han kjente ham, det var Tord. "Kommer du så sent?" sa presten og stod stille foran ham. "Å ja; jeg kommer sent," sa Tord, han satte seg ned. Presten satte seg også , som han ventet; der var lenge stilt. Da sa Tord: "Jeg har noe med som jeg gjerne ville gi til de fattige; det skulle gjøres til legat og bære min sønns navn;" han reiste seg, la penger på bordet og satte seg atter. Presten telte dem opp; "det var mange penger," sa han. - "Det er halvten av min gård; jeg solgte den i dag." Presten ble sittende i lang stillhet; han spurte endelig, men mildt: "Hva vil du nå ta deg for, Tord?" - "Noe bedre." - De satt en stund, Tord med øynene mot gulvet, presten med øynene på ham. Da sa presten sakte og langt: "Nå tenker jeg at sønnen din endelig er blitt deg til velsignelse." - Ja, nå tenker jeg det også selv," sa Tord, han så opp, og to tårer rant tunge ned over hans ansikt.
Karen
Norsksidene
>
Skriving
>
Skriveoppgaver
>
Ungdomstrinnet
>
Å utforske
>
Karen
(Ressurssideinfo)
Skriv en sammenhengende tekst der du analyserer novellen «Karen» av Alexander Kielland. Mottaker av teksten er en litteraturinteressert medelev på skolen din. Husk å oppgi kildene du bruker. Nyttige ressurser Analyseoppgaver Novelle
Mobbing
Norsksidene
>
Skriving
>
Skriveoppgaver
>
Ungdomstrinnet
>
Å forestille seg
>
Mobbing
(Ressurssideinfo)
Bruk novellen Regi av Odny Bjordal som inspirasjon for din egen tekst om mobbing. Mottakere av novellen din er ungdom på din egen alder, og teksten skal kunne brukes i en kampanje mot mobbing. – Det er mobbing når noen plager andre, skriver Barneombudet. – Barn og unge kaller det gjerne mobbing u
...
ansett hvem det er som plager, og uansett hvor ofte det skjer. Kilder du kan bruke Regi Mobbing Novelle Fortellemåter
Eventyr
Norsksidene
>
Sjangerlære
>
Eventyr
(Ressurssideinfo)
Eventyr er fortellende diktning med overnaturlig innhold. Slike tekster gir seg ikke ut for å være sanne. Flere eventyr formidler livsvisdom. Eventyrene er av den eldste diktinga vi kjenner til, og de fleste av dem ble til lenge før bøkene sin tid. De handler ofte om overnaturlige, fantastiske og
...
utrolige hendinger. Folkedikting Eventyr er kjent over hele verden. Vi kan finne likheter og forskjeller mellom slik folkediktning i ulike land, både når det gjelder innhold og måten tekstene er bygd opp på. Slike tekster har blitt fortalt muntlig fra generasjon til generasjon. De blir brukt til underholdning, men har ofte en dypere mening og moral. Eventyr som vi ikke kjenner opprinnelsen til, kaller vi folkeeventyr. På 1800-tallet samlet Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe det som i dag er de mest kjente norske folkeeventyrene. Eigentlege eventyr I undereventyrene møter vi overnaturlige makter som for eksempel troll, nøkken og huldra. Se eventyret De tre bukkene Bruse. Novelleeventyr har ikke overnaturlige vesener, men kan ellers være lik undereventyrene. Legendeeventyrene er eventyr som handler om religiøse tema. Skjemteeventyr Skjemteeventyr gjør narr av personer og egenskaper. Ofte er det personer i ledende stillinger i lokalsamfunnet spotten går ut over, for eksempel futen eller presten. Se eventyret Presten som laut ete hestelort. Dyreeventyr Et dyreeventyr er en kort fortelling, episode eller situasjon der hovedpersonen er et dyr med menneskelige egenskaper. Se eventyret Kvifor bjørnen er stubbrumpa. Th. Kittelsen: Askeladdens eventyr, 1900. Nasjonalbiblioteket Kunsteventyr Kunsteventyr er eventyr der vi vet hvem som har forfattet fortellingen. H. C. Andersen sine kunsteventyr er oversatt til mer enn 100 språk og er nest etter Bibelen de mest oversatte tekstene i verden.
Parallellhandling
Norsksidene
>
Språk
>
Komposisjon
>
Parallellhandling
(Ressurssideinfo)
Parallellhandling vil si at en forteller to eller flere handlinger ved siden av hverandre. Dette er svært vanlig i både film og litteratur. Filmer er gjerne kryssklippet og hopper fra den ene scenen til den andre. Når en gjør dette i en tekst, vet leseren mer enn personene som er med i handlingen
...
. Eksempler: Novellen «Karen» av Kielland. Her er revens jakt på haren en parallellhandling til postførerens «jakt» på Karen. I novellen «Att döda ett barn» av Stig Dagermann får vi høre om en trafikkulykke. Vi blir kjent med familien som skal miste et barn. Parallelt med dette leser vi om et lykkelig par som er ute på biltur. Det de ikke vet, er at de snart skal drepe et barn. Les den norske oversettelsen av novellen. Oppgave Finn flere eksempler på parallellhandlinger i film og litteratur.
Analyse av «Karen»
Norsksidene
>
Sjangerlære
>
Novelle
>
Analyse av «Karen»
(Ressurssideinfo)
Oppgavene nedenfor kan være til hjelp når du skal analysere novellen «Karen». Alexander Kielland ble født i 1849 og døde i 1906. Det meste av hans forfatterskap hører med til realismen. Finn noen få, sentrale kjennetegn ved denne stilperioden i litteraturhistorien. Gi et kort handlingsreferat a
...
v novellen. Hvordan tolker du tittelen «Karen»? Les om konnotasjoner. Hvilken synsvinkel bruker forfatteren i denne novellen? Beskriv hovedpersonene som er med i handlingen. Novellen starter med ordene Det var en gang. Hvilken sjanger har ofte en slik start? Hvordan er novellen Karen bygd opp? Se siden om komposisjon. Denne novellen inneholder flere parallellhistorier. Hvilken rolle spiller disse historiene i novellen? Kan du finne eksempler på hvordan frampek er brukt som virkemiddel i novellen? Hvilket språklig virkemiddel har forfatteren brukt her? Efter disse meritter kastet vinden seg ned i lyngen, løp langs de dype grøfter, og tok et ordentlig tak i postvognen, som den traff en halv mils vei fra kroen. Kan du finne eksempler på virkemiddelet bokstavrim i «Karen»? Hva kan denne ytringen om Karen bety? «Hennes blå hvergarnskjole var blitt for trang for henne.» Hvilket virkemiddel har forfatteren brukt her? ”La De merke til postføreren?” – spurte den ene av de reisende. ”Nei – jeg så bare et glimt av ham; han gikk visst straks ut igjen”, svarte den annen med munnen full av mat. ”Satans skjønn fyr! Jeg har så menn danset i hans bryllup.” ”Så – er han gift?” ”Ja visst! – hans kone bor i Lemvig; de har visst to barn. Hun var datter av kromannen i Ulstrup, og jeg kom just dertil bryllupsaftenen. Det var en lystig natt – kan De tro!” Kan du finne én eller flere spenningstopper i «Karen»? Hvordan tolker du slutten på novellen? Hva er temaet i «Karen»? Skriv kort din mening om novellen og begrunn synspunktene dine. Bruker du kilder, oppgir du disse.
«Karen» av Alexander Kielland
Norsksidene
>
Sjangerlære
>
Novelle
>
«Karen» av Alexander Kielland
(Ressurssideinfo)
Alexander Kielland ga ut novellen «Karen» i 1882. Karen Det var en gang i Krarup Kro en pike, som het Karen. Hun var alene om oppvartningen; for Kromannens kone gikk nesten alltid omkring og lette efter sine nøkler. Og der kom mange i Krarup Kro; - både folk fra omegn, som samledes, når det mørk
...
net om høstaftenen og satt i krostuen og drakk kaffepunsjer sådan i alminnelighet uten noen bestemt hensikt, men også reisende og veifarende, som kom trampende inn – blå og forblåste, for å få seg noe varmt, som kunne holde livet oppe til neste kro. Men Karen kunne allikevel klare det hele, skjønt hun gikk så stille og aldri syntes å ha hastverk. Hun var spinkel og liten – ganske ung, alvorlig og taus, så det var ingen morskap ved henne for de handelsreisende. Men skikkelige folk, som gikk i kroen for alvor, og som satte pris på at kaffen servertes hurtig og skåldende het, de holdt desto mer av Karen. Og når hun smøg seg frem mellom gjestene med sitt brett, vek de tunge vadmelskropper til side med en uvanlig fart, det ble gjort vei for henne, og samtalen sluknet for et øyeblikk, alle måtte se efter henne, hun var så nydelig. Karens øyne var av de store grå, som på en gang syntes å se og se langt – langt forbi; og øyebrynene var høyt buet liksom i forundring. Derfor trodde fremmede at hun ikke riktig forstod hva de ba om. Men hun forstod godt og tok ikke feil. Det var bare noe underlig over henne allikevel, - som om hun så ut efter noe – eller lyttet – eller ventet – eller drømte. Vinden kom vestenfra over lave sletter. Den hadde veltet lange, tunge bølger henover Vesterhavet; salt og våt av skum og fråde hadde den kastet seg inn over kysten. Men i de høye klitter med det lange marehalm var den blitt tørr og full av sand og litt rett, så da den kom til Krarup Kro, var det nettopp så vidt at den kunne få portene opp til reisestallen. Men opp fòr de, og vinden fylte det store rom og trengte inn ad kjøkkendøren, som stod på klem. Og til slutt ble det et sådant press av luft, at portene i den annen ende av stallen også sprang opp, og nu fòr vestenvinden triumferende tvers igjennom, svinget lykten, som hang i taket, tok luen av stallkaren og trillet den ut i mørket, blåste teppene over hodet på hestene, blåste en hvit høne ned av pinnen og opp i vanntrauet. Og hanen oppløftet et fryktelig skrål, og karen bante, og hønsene skrek, og i kjøkkenet kvaltes de av røk, og hestene ble urolige og slo gnister av stenene; selv endene, som hadde trykt seg sammen nær krybbene, for å være de første til de spilte korn, tok på å snadre, og vinden bruste gjennom med en helvetes alarm, inntil det kom et par mann ut fra krostuen, satte rygg mot portene og presset dem sammen igjen, mens gnistene føk dem i skjegget fra de store tobakkspiper. Efter disse meritter kastet vinden seg ned i lyngen, løp langs de dype grøfter, og tok et ordentlig tak i postvognen, som den traff en halv mils vei fra kroen. "Det var dog et fandens jag han alltid har for å komme til Krarup Kro," - knurret Anders postskar og slo et klask over de svette hester. For det var visst tyvende gang at postføreren hadde latt vinduet gå ned, for å rope et eller annet opp til ham. Først var det en vennskapelig invitasjon til en kaffepunsj i kroen; men efter hvert ble det tynnere med vennskapeligheten, og vinduet fòr ned med et smell, og ut fòr det noen kortfattede bemerkninger både over hest og kusk, som Anders iallfall slett ikke kunne være tjent med å høre. Imidlertid strøk vinden lavt langsmed jorden og sukket så langt og besynderlig i de tørre lyngbusker. Det var fullmåne; men tett overskyet, så det bare lå et hvitaktig diset skjær over natten. Bakenfor Krarup Kro lå torvmyren mørk med sorte torvskur og dype farlige hull. Og innimellom lyngtuene buktet det seg en stripe av gress, som om det kunne være en vei; men det var ingen vei, for den stanset like i kanten av en torvgrav, som var større enn de andre og dypere også. Men i gresstripen lå reven ganske flat og lurte, og haren hoppet på letten fot over lyngen. Det var lett for reven å beregne at haren ikke ville løpe lang ring så sent på aftenen. Den stakk forsiktig den spisse snute opp og gjorde et overslag; og idet den lusket tilbake følgende vinden, for å finne et godt sted, hvorfra den kunne se hvor haren ville slutte ringen og legge seg ned, tenkte den selvbehagelig over hvorledes revene bestandig blir klokere og harene bestandig dummere. Inne i kroen var det usedvanlig travelt, for et par handelsreisende hadde bestilt harestek; dessuten var kromannen på auksjon i Thisted, og madamen var aldri vant til å stelle med annet enn kjøkkenet. Men nu traff det seg så uheldig at sakføreren skulle ha fatt i kromannen, og da han ikke var hjemme, måtte madamen ta mot en lang beskjed og et ytterst viktig brev, hvilket aldeles forvirret henne. Ved ovnen stod en fremmed mann i oljeklær og ventet på en flaske sodavann; to fiskeoppkjøpere hadde tre ganger rekvirert konjakk til kaffen; kromannens kar stod med en tom lykt og ventet på et lys, og en lang tørr bondemann fulgte Karen engstelig med øynene; han skulle ha 63 øre igjen på en krone. Men Karen gikk til og fra uten å forhaste seg og uten å forvirres. Man skulle neppe tro at hun kunne holde rede i alt dette. De store øynene og de forundrede øyebryn var liksom spente i forventning; det lille fine hodet holdt hun stivt og stille – som for ikke å forstyrres i alt det hun hadde å tenke på. Hennes blå hvergarnskjole var blitt for trang for henne, så halslinningen skar seg litt inn og dannet en liten fold i huden på halsen nedenunder håret. ”De aggerpiker er så hvite i huden,” sa den ene fiskeoppkjøper; de var unge folk og talte om Karen som kjennere. Henne ved vinduet var det en mann som så på klokken og sa: ”Posten kommer tidlig i aften.” Det rumlet over brostenene utenfor; porten til reisestallen slos opp, og vinden rusket igjen i alle dører og slo røk ut av ovnene. Karen smøg ut i kjøkkenet, i det samme krodøren gikk opp. Postføreren trådte inn og hilste god aften. Det var en høy, smukk mann med mørke øyne, sort krøllet skjegg og et lite kruset hode. Den lange, rike kappe av kongen av Danmarks praktfulle røde klede var prydet med en bred krave av krølle hundeskinn utover skuldrene. Alt det tarvelige lys fra de to parafinlamper, som hang over krobordet, syntes å kaste seg forelsket over den røde farve, som stakk så meget av mot alt det grå og sorte som var i rommet. Og den høye skikkelse med det lille krusete hode, den brede krave og de lange purpurrøde folder ble – idet han gikk gjennom den lave, røkede krostuen – til et vidunder av skjønnhet og prakt. Karen kom hurtig inn fra kjøkkenet med sitt brett; hun bøyet hodet, så man ikke kunne se ansiktet, idet hun skyndte seg fra gjest til gjest. Haresteken plasserte hun midt foran de to fiskeoppkjøpere hvorpå hun brakte en flaske sodavann til de to handelsreisende, som satt i stue innenfor. Derefter ga hun den bekymrede bondemann et talglys, og idet hun smuttet ut igjen, stakk hun 63 øre i hånden på den fremmede ved ovnen. Kromannens kone var aldeles fortvilet; hun hadde visstnok ganske uformodet funnet nøklene; men straks derpå mistet sakførerens brev, og nu stod hele kroen i det frykteligste røre: ingen hadde fått hva de skulle ha, de handelsreisende ringet uavladelig med borklokken, fiskeoppkjøperne lo seg neste fordervet av haren, som lå og skrevet på fatet foran dem; men den bekymrede bondemannen pikket madammen på skulderen med sitt talglys, han skalv for sine 63 øre. Og i all denne håpløse forvirring var Karen sporløst forsvunnet. – Anders postkar satt på bukken; kromannens dreng stod ferdig til å åpne portene; de to reisende inne i vognen ble utålmodige, hestene også – skjønt de ikke hadde noe å glede seg til, og vinden rusket og pep gjennom stallen. Endelig kom postføreren, som de ventet på. Han bar sin store kappe på armen, da han trådte hen til vognen og gjorde en liten unnskyldning, fordi man hadde ventet. Lykten lyste ham i ansiktet; han så ut til å være meget varm, og det sa han også med et smil, idet han trakk kappen på og steg opp hos kusken. Portene gikk opp, og postvognene rumlet av sted. Anders postkar lot hestene gå smått, nu hadde det jo ingen hast mer. Av og til skottet han til postføreren ved siden; han satt ennu og smilte hen for seg og lot vinden ruske seg i håret. Anders postkar smilte også på sin måte; han begynte å forstå. Vinden fulgte vognene til veien vendte, kastet seg derpå igjen inn over sletten og pep og sukket så langt og besynderlig i de tørre lyngbusker. Reven lå på sin post, alt var på det nøyeste beregnet, haren måtte snart være der. Inne i kroen var Karen endelig dukket opp igjen og forvirringen dempedes efter hvert. Den bekymrede bondemanne ble kvitt sitt lys og fik sine 63 øre, og de handelsreisende hadde kastet seg over steken. Madamen klynket litt; men hun skjente aldri på Karen; det var ikke det menneske i verden som kunne skjenne på Karen. Stille og uten å forhaste seg gikk hun igjen til og fra, og den fredelige hygge, som alltid fulgte henne, bredte seg atter over den lund, halvmørke krostue. Men de to fiskeoppkjøperne, som hadde fått både en og to konjakker til kaffen, var ganske betatt av henne. Hun hadde fått farve i kinnene og et lite halvskjult glimt av et smil, og når hun en enkel gang løftet øynene, for det dem gjennom hele kroppen. Men da hun følte at deres øyne fulgte henne, gikk hun inn i stuen, hvor de handelsreisende satt og spiste og ga seg til å pusse noen teskjeer borti skjenken. ”La De merke til postføreren?” – spurte den ene av de reisende. ”Nei – jeg så bare et glimt av ham ; han gikk visst straks ut igjen,” svarte den annen med munnen full av mat. ”Satans skjønn fyr! Jeg har så menn danset i hans bryllup.” ”Så – er han gift?” ”Ja visst! – hans kone bor i Lemvig ; de har visst to barn. Hun var datter av kromannen i Ulstrup, og jeg kom just dertil bryllupsaftenen. Det var en lystig natt – kan De tro!” Karen slapp teskjeene og gikk ut. Hun hørte ikke hva de ropte til henne i krostuen; hun gikk over gården til sitt kammer, lukket døren og begynte halvt sanseløs å ordne sine sengklær. Hennes øyne sto stive i mørket, hun tok seg til hodet, hun tok seg for sitt bryst, - hun stønnet, hun forstod ikke, - hun forstod ikke- Men da hun hørte madamen så ynkelig rope : ”Karen! – bitt’Karen!” – da fòr hun opp ut av gården, om baksiden av huset, ut – ut i heden. I halvlyset buktet den lille gresstripe seg mellom lyngen, som om det kunne være en vei; men det var ingen vei, ingen måtte tro det var noen vei, for den førte like i kanten av den store torvgrav. Haren skvatt opp, den hadde hørt et plask. Den fõr av sted som om den var gal, i lange hopp; snart sammentrukket med benene innunder seg og ryggen krum, snart utstrakt, utrolig lang – som et flyvende trekkspill – hoppet den av sted over lyngen. Reven stakk den spisse snute opp og stirret forbauset efter haren. Den hadde ikke hørt noe plask. For den var kommet efter all kunstens regler smygende på bunnen av en dyp grøft ; og da den ikke var seg på noen feil bevisst, kunne den ikke begripe seg på haren. Lenge stod den med hodet opp, bakkroppen senket og den store buskede hale gjemt i lyngen, og den begynte å tenke over om det er harene som blir klokere, eller revene som blir dummere. Men da vestenvinden hadde løpt et langt stykke ble den til nordenvind, siden til østenvind, derpå til sønnenvind og til slutt kom den igjen over havet som vestenvind, kastet seg inn i klitten og sukket så langt og besynderlig i de tørre lyngbukser. Men da manglet det to forundrede grå øyne i Krarup Kro og en blå hvergarnskjole, som var blitt for trang. Og kromannens kone klynket mer enn noensinne; hun kunne ikke forstå det, - ingen kunne forstå det, unntatt Anders postkar – og en til. - Men når gamle folk ville gi ungdommen en riktig alvorlig advarsel pleide de gjerne å begynne således: ”Det var en gang i Krarup Kro en pike som het Karen – ”
Handlingsreferat
Norsksidene
>
Språk
>
Fortellemåter
>
Handlingsreferat
(Ressurssideinfo)
Når du bruker fortellemåten handlingsreferat, forteller du hva som skjer eller hva som har hendt. Handlingsreferat i noen sjangre Fortellinger, eventyr og noveller tar vanligvis utgangspunkt i en konflikt eller en utfordring. Konflikten driver handlinga framover. Handlingsreferat er én av
...
fortellemåtene du i slike teksttyper kan bruke når du bygger opp spenningen mot én eller flere spenningstopper. Etter den siste spenningstoppen er det gjerne en kort slutt. Hvilke grunner kan det være til at denne jenta ser misfornøyd ut? Møtereferat Et møtereferat kan inneholde informasjon om når og hvor møtet ble holdt, hvem som deltok på møtet, hvilke saker møtet behandlet, vedtakene som ble gjort, og navnet på referenten. Sammendrag Et sammendrag er en kortfattet gjengivelse av noe du har sett, lest eller hørt. Slike handlingsreferat kan du bruke når du for eksempel skriver bokmeldinger, notater fra skoletimer eller oppsummering av kjemiforsøk. Oppgaver Tenk deg at du er sekretær i elevrådet på skolen din. Lag referat fra et elevrådsmøte som behandlet tre saker. Skriv innledning til en fortelling om ensomhet. I fortellingen har lærer Anne og elevene Marte og Magne hovedrollene.
Fortelling
Norsksidene
>
Sjangerlære
>
Fortelling
(Ressurssideinfo)
En fortelling kan være en kort eller lengre historie om noe som har skjedd, men mange fortellinger er fri diktning (fiksjon). Hensikten med slike tekster kan blant annet være å fortelle, underholde, fantasere, bevege og å påvirke. Når du skriver en fortelling, kan du bruke fantasien din, og du ha
...
r til og med lov til å lyve. Ja, for det er nettopp det du gjør når du skaper en historie som ikke har skjedd. På disse sidene kan du lære mer om hvordan du kan skrive interessante og gode fortellinger. Konflikt eller prosjekt I en fortelling er det som regel en konflikt eller et prosjekt som setter handlingen i gang. Dette kan for eksempel være en skurk som prøver å rane til seg bestemors sparepenger, en luring som klarer å snappe opp et viktig passord, en skummel opplevelse i farefullt terreng, juks som blir avslørt av en våken lærer eller en debutkonsert på et instrument. Spenning Konflikten eller prosjektet i fortellingen skaper spenning som bygger seg opp mot en spenningstopp. Slutten Etter vendepunktet har fortellingen en kort slutt der fortelleren viser hvordan situasjonen er etter at konflikten eller prosjektet er løst. Et alternativ er å legge inn en åpen slutt der leseren må tolke hva som skjer videre. Det som er viktigst Fortelleren tar bare med det som er viktig i historien, for fortellingen skal være interessant å lese eller å lytte til. Skjønnlitteratur Skjønnlitteratur er fortellende dikting. På denne siden lærer du om sjangeren fortelling. Eventyr, fabler, vitser, sagn, noveller og romaner er andre typer fortellende diktning.
Å forestille seg
Norsksidene
>
Skriving
>
Skrivetrekanten
>
Å forestille seg
(Ressurssideinfo)
Å forestille seg kan blant annet bety å fortelle, fantasere, dikte, skildre og å gjenskape og uttrykke følelser. Du kan fortelle om noe som har skjedd, eller du kan dikte opp hele eller deler av handlingen (fiksjonstekst). Eksempler på slike kreative skjønnlitterære tekster kan være sagn, eventy
...
r, fortellinger, noveller, lyrikk og romaner. Virkemidler I tekster som har handling, kan du bruke de fem fortellemåtene, og du har tilgang til en rekke virkemidler som har med språk, synsvinkel, komposisjon og tekstbinding å gjøre. Skriver du godt, kan du fange leserens interesse, slik at han eller hun ser for seg tekstverdenen du skaper.
