Eventyr er fortellende
diktning med overnaturlig innhold. Slike tekster gir seg ikke ut for å være
sanne. Flere eventyr formidler livsvisdom.
Eventyrene er av den eldste diktinga vi kjenner til, og de fleste av dem
ble til lenge før bøkene sin tid. De handler ofte om overnaturlige,
fantastiske og utrolige hendinger.
Folkedikting
Eventyr er kjent over hele verden. Vi kan finne
likheter og forskjeller mellom slik folkediktning i ulike land, både når det
gjelder innhold og måten tekstene er bygd opp på.
Slike tekster har blitt fortalt muntlig fra generasjon til generasjon. De blir
brukt til underholdning, men har ofte en dypere mening og moral.
Eventyr som vi ikke kjenner opprinnelsen til, kaller vi folkeeventyr. På
1800-tallet samlet Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe det som i dag er de
mest kjente norske folkeeventyrene.
Eigentlege eventyr
-
I undereventyrene møter vi
overnaturlige makter som for eksempel troll, nøkken og huldra. Se
eventyret
De tre bukkene Bruse.
-
Novelleeventyr har ikke overnaturlige
vesener, men kan ellers være lik undereventyrene.
-
Legendeeventyrene er eventyr som
handler om religiøse tema.
Skjemteeventyr
Skjemteeventyr gjør narr av personer og egenskaper. Ofte er det personer i ledende stillinger i lokalsamfunnet spotten går ut over, for eksempel futen eller presten. Se eventyret
Presten som laut ete hestelort.
Dyreeventyr
Et dyreeventyr er en kort fortelling, episode
eller situasjon der hovedpersonen er et dyr med menneskelige egenskaper. Se
eventyret
Kvifor bjørnen er stubbrumpa.
Th. Kittelsen: Askeladdens eventyr, 1900. Nasjonalbiblioteket
Kunsteventyr
Kunsteventyr er eventyr der vi vet hvem som har
forfattet fortellingen. H. C. Andersen sine kunsteventyr er oversatt til mer enn
100 språk og er nest etter Bibelen de mest oversatte tekstene i verden.