Eventyr
er forteljande dikting med overnaturleg innhald. Slike tekstar gir seg ikkje
ut for å vere sanne. Fleire eventyr formidlar livsvisdom.
Eventyra er den eldste diktinga vi kjenner til, og dei fleste av dei blei til
lenge før bøkene si tid. Tekstane handlar ofte om overnaturlege,
fantastiske og utrulege hendingar.
Folkedikting
Eventyrsjangeren er kjend over heile verda. Vi kan finne fellestrekk og
forskjellar mellom slik folkedikting i ulike land, både når det gjeld
innhald og måten tekstane er bygde opp på.
Eventyra har blitt fortalt munnleg frå generasjon til generasjon. Dei
vert brukte til underhaldning, men har ofte ei djupare meining og ein
moral.
Eventyr som vi ikkje kjenner opphavet
til, kallar vi folkeeventyr. På 1800-talet samla Peter Christen
Asbjørnsen og Jørgen Moe det som i dag er dei mest kjende norske
folkeeventyra.
Eigentlege eventyr
-
I undereventyra møter vi
overnaturlege makter som for eksempel troll, nøkken og huldra. Sjå
Dei tre bukkane Bruse.
-
Novelleeventyr har ikkje
overnaturlege vesen, men kan ellers vere lik undereventyra.
-
Legendeeventyr er eventyr som handlar
om religiøse tema.
Skjemteeventyr
Skjemteeventyr gjer narr av
personar og eigenskapar. Ofte er det personar i leiiande stillingar i
lokalsamfunet spotten går ut over, for eksempel futen eller presten. Sjå
eventyret Presten som laut ete hestelort.
Dyreeventyr
Eit dyreeventyr er ei kort
forteljing, ein episode eller situasjon der hovudpersonen er eit dyr med
menneskelege eigenskapar. Sjå eventyret Kvifor bjørnen er stubbrumpa.

Th. Kittelsen: Askeladdens eventyr, 1900. Nasjonalbiblioteket
Kunsteventyr
Kunsteventyr er eventyr der vi veit kven som har skrive forteljinga. H. C.
Andersen sine kunsteventyr er omsette til meir enn 100 språk og er nest etter
Bibelen dei mest omsette tekstane i verda.