Punktum har mange forskjellige bruksområder. På denne siden tar vi med viktige regler for hvordan du kan bruke dette tegnet.
Fortellende utsagn og bydesetninger
Punktum markerer slutten på et fortellende utsagn, som kan være en enkelt helsetning eller en setningsforbindelse. Vi kan også sette punktum etter en bydesetning.
Eksempler:
-
Martin og Marita løp i går. (Helsetning)
-
Om du er grei, tar du med en appelsin til meg. (Setningsforbindelse)
-
Ro deg litt ned, Liv. (Oppfordringer som ikke er utrop, skal ikke ha utropstegn.)
-
Ordtaket «det er håp i hengende snøre» ble brukt i talen Ellen holdt.
Legg merke til at helsetningen som står mellom anførselstegnene ovenfor, ikke skal stor forbokstav og punktum.
Forkortinger
Hovedregelen er at forkortinger skal ha punktum.
Eksempler:
-
kl. (klokka)
-
aug. (august)
-
ca. (cirka)
-
et. (etasje)
-
fig. (figur)
-
f.Kr. (før Kristus)
-
m.a.o. (med andre ord)
-
m.m. (med mer)
Bare ett punktum
Når du skriver et ord med forkortingspunktum sist i en ytring, skal du bruke bare ett punktum.
Eksempel:
Uten punktum
Det skal ikke være punktum ved forbokstavord (initialord) og ved forkortelser for mål, vekt, mynt, grunnstoff og bøkene i Bibelen.
Eksempler:
Store tall
Det skal ikke være punktum, men mellomrom som skille i store tall.
Eksempler:
Ordenstall og datoer
Vi bruker punktum ved ordenstall og datoer.
Eksempler:
Tidsuttrykk
Vi kan bruke punktum som skilletegn i tidsuttrykk.
Eksempler:
-
kl. 15.03 (eller kl. 1503)
-
Han løp på tiden 8.01.03,5. (Når vi skriver sekundtallet med desimal, skal vi bruke komma.)
Tre punktum
Tre punktum kan markere nøling eller uavsluttet ytring eller ord.
Eksempel:
Les mer om utelatelsestegnet.
Mer uten punktum
Det skal ikke være punktum etter "visse frittstående tekstdeler", for eksempel overskrifter, underskrifter, innholdslister, margtitler og korte margtekster og ikke minst boktitler (på bokomslag) og avisnavn (i selve avishodet).
Utropstegn og spørretegn kan en likevel bruke, om det passer.