Personopplysninger

Spørsmålstegn

Vi bruker spørsmålstegn ved direkte spørsmål.

Rekkefølgen av tegn 

Legg merke til rekkefølgen av tegn og hvor det skal være mellomrom og stor/liten forbokstav i eksemplene nedenfor.

Eksempler:

  • Hvorfor kommer du så tidlig på skolen i dag?

  • «Vil du være med på måneskinnstur i kveld?» ropte Mikkjel.

  • – Sitter sminken som den skal? spurte Vigdis.

Når noe er usikkert 

Vi kan sette spørsmålstegn ved et ord eller et innskudd i en ytring for å markere at noe er usikkert. Spørsmålstegnet står innenfor parentesen når det hører med til innskuddet eller tillegget.

Eksempler:

  • Det var skilpadda (?) som for forbi på sykkel.

  • Du skal holde tale (husker du det?) på avslutningsfesten i kveld.

Indirekte spørsmål

Det skal ikke være spørsmålstegn etter indirekte spørsmål.

Eksempel:

  • Hun spurte om han ville være med på fjelltur.

Flere spørresetninger 

Når to eller flere spørresetninger er bundet sammen, står spørsmålstegnet ofte bare etter den siste.

Eksempler:

  • Kommer du nå, eller må jeg vente til i morgen før du dukker opp?

  • Vil du ha lapskaus, eller vil du heller ha rømmegrøt?

Selvstendige enheter 

Når spørresetningene eller de spørrende uttrykkene er selvstendige enheter, kan det stå spørsmålstegn etter hver/hvert av dem. Husk stor bokstav!

Eksempler:

  • Jus? Vann? Surmelk?

  • Hvem vil synge? Hvem vil danse? Og hvem vil helst gå hjem?

Fortellende setninger 

Vi kan bruke spørsmålstegn etter fortellende setninger som i betydning er spørresetninger.

Eksempel:

  • Hun var altså den snilleste læreren du har møtt denne uka?

Utropstegn 

I noen tilfeller kan utropstegn brukes i stedet for spørsmålstegn.

Eksempel:

  • Kan det være mulig!

Øving

Øving 1
Kontakt: info@globalskolen.no | Globalskolen tilbyr nettbasert opplæring i norsk, samfunnsfag og KRLE til norske barn i utlandet. |