Dobbeltkonsonant har vi når vi skriver to like konsonanter rett etter hverandre. Ord med dobbeltkonsonant har kort vokallyd foran seg.

Vokaler og konsonanter 

Bokstavene/lydene a, e, i, o, u, y, æ, ø og å kaller vi vokaler. De andre bokstavene/lydene er konsonanter.

Kort vokal

I et ord med dobbel konsonant er vokalen alltid kort. Vi kan kalle slike ord for sprett-ord. I ordet hoppe er o-en kort.

Eksempler:

• bakke

• penn

• masse

• nytte

• lukke

 Lang vokal

Ord med enkel konsonant kan vi kalle dra-ord. Slike ord har lang vokallyd.

Eksempler:

• bake

• pen

• mase

• nyte

• luke

Unntak 

Noen småord følger ikke reglene ovenfor.

Eksempler:

• hun, han, hos, men, nok, skal, til, vil, den, dem

Sammensatte ord

Når vi setter sammen to ord, beholder vi dobbeltkononanten selv om det kommer en annen konsonant rett etter.

Eksempler:

• Det ble kamp om plassen i ballbingen.

• Jeg skal aldri glemme at du alltid husket på meg da jeg var syk. (Merk at ordet aldri er ett ord, mens ordet alltid er satt sammen av ordene all og tid.)

Bokstaven m

I slutten av et ord skriver vi bare én m.

Eksempler:

• slem, klem, dum, brum

To m-er 

Når vi bøyer ord med kort vokal og m til slutt, får ordene to m-er.

Eksempler:

• slem – slemmere

• lam – lammet

• rom – rommet

Bruk ordbok 

Er du i tvil om hvordan du skal skrive et ord, er Bokmålsordboka et nyttig hjelpemiddel.

Eksempler:

• misfornøyd, misforstå, mislike (noe som er feil, galt – eller ikke i ord som misfornøyd)

• miss (en stygg miss, skyte i miss, ta i miss, miss Europa)

• industri, inderlig, indirekte, indisk, influensa, inspirere, invitere, intervju, invitasjon (fremmedord)

• inntekt, innsamling, innbydelse, innbakt, innbetale, innbilning, innbo, innbrudd, inntil (noe som har med inn- å gjøre)