Lyrikk er stemningsfull diktning. I hverdagsspråket bruker vi ordene lyrikk, poesi og dikt som synonymer. Benytter vi fagspråk, er lyrikk navnet på sjangeren, og poesi er språket som gjør et dikt lyrisk. Formålet med slike tekster kan blant annet være å påvirke, gjøre inntrykk på, reflektere, utforske, underholde og å fantasere.
Lyrikk plasserer vi i hovedgruppen skjønnlitteratur, som består av lyrikk, fortellende dikting og dramatisk dikting.
Fra Håvamål (1200-tallet)
Vitlaus mann
vaker all natti
tenkjer både upp og ut.
Han er trøytt og mod
når morgonen kjem,
og alt er flokut som fyrr
Dikt og musikk
Ordet lyrikk kommer av det greske ordet lyre, et strengeinstrument. I Hellas ble lyrikk i oldtiden framført til lyremusikk.
Også i vår tid er det vanlig å kombinere dikt og musikk, for eksempel i sanger og salmer, men det trenger ikke være slik.
Hva er lyrikk?
Det har vært strid om hva lyrikk er, men noe kan vi si om sjangeren. Stemning, følelser og tanker er ofte viktige kjennetegn, og mye blir sagt med få ord. Den som skriver slike tekster, prøver å vekke ettertanke hos leseren.
Motivet (for eksempel en situasjon) er den ytre handlingen eller skildringen i et dikt, og temaet er den dypere meningen diktet kan formidle (for eksempel kjærlighet).
Mange dikt har et budskap (en holdning eller en mening), mens andre skildrer stemninger og følelser.
Lyrikk er ofte subjektiv diktning, og mange dikt er skrevet i jeg-form, men forfatter og jeg trenger ikke være samme person.
Noen typer dikt har strenge krav til form (tradisjonell lyrikk). I vår tid er det nesten ingen grenser for hvordan et dikt kan se ut (modernisme).
Dikt kan sette ord på det meste av det vi opplever.
Virkemidler
-
Språklige virkemidler er viktige i lyrikk.
-
Se spesielt
sidene om rim.
-
Flere dikt har en veksling mellom trykklette og trykktunge stavelser. Skal du dikte en sang, er rytme noe du må ta hensyn til.
-
Mange dikt er delt inn i strofer og vers. Et vers er ordene som står på samme linje, mens en strofe er en gruppe av verselinjer.