Vi bruker komma ved ettersatte setninger som sa hun, mente han, trodde jeg, smilte han. Når sa hun og lignende uttrykk står mellom to setninger, skal det være komma både før og etter ytringsuttrykket.
Eksempler:
– Jeg har lært mye av å samarbeide med deg, smilte Liv.
«Det var hyggelig», tenkte Liv, at Per ville hjelpe henne med å få komma på rett plass.
«Har du», sa Per, «trodd at jeg kan alt om komma?»
– Det er flott at dere samarbeider når dere skal lære innfløkte kommaregler, sa læreren.
Ved anførselstegn
Anførselstegn kan vi bruke når vi gjengir ordrett noe som er sagt, skrevet eller tenkt. Legger vi til uttrykk som sa han eller lignende, skal komma komme etter det siste anførselstegnet.
Eksempler:
«Jeg vil at du skal hjelpe meg med leksene», sa Per.
«Et lite skritt for mennesket, men et stort skritt for menneskeheten», sa Neil Armstrong da han 21. juli 1969 ble det første mennesket som satte sin fot på månen.
«Det var ei riktig hyggelig jente», tenkte Per.
Ikke komma
Det skal ikke stå komma når det refererte utsagnet slutter med spørsmålstegn eller utropstegn.
Eksempler:
«Kan du alt om komma nå?» spurte Per.
«Nei, det kan jeg dessverre ikke!» utbrøt Liv.