Personopplysningar

Tal, tid og dato

Språkrådet har laga ei side med reglar for skrivemåten av tal, tid og dato. Her går vi gjennom nokre av reglane og viser eksempel på bruken av dei.

Tid og dato 

I vanleg tekst skriv vi datoar med rekkefølgja dag–månad–år. Dersom årstalet manglar, skal det vere punktum etter dag og månad.

Eksempel:

  • Bilde av månedskalender for juni 2019den 5. juni 2019

  • 5. juni 2019

  • 5.6.2019

  • 05.06.2019

  • 5.6.19

  • 05.06.19

  • 5.6.

Årstal 

Når vi skriv årstal fullt ut med bokstavar, skriv vi kvart årstal som eitt ord. Årstal på 2000-talet, som 2019, kan vi skrive på to måtar: totusenognitten eller tjuenitten.

Eksempel:

  • nittenhundreognittini

  • totusenogtjue

  • tjueatten

Klokkeslett 

Firesifra klokkeslett skriv vi anten med punktum eller med kolon mellom timar og minutt.

  • Nøyaktige klokkeslett skriv vi anten som kl. 14.05.02,3 eller kl. 14:05:02,3, det vil seie med timar, minutt, sekund og tidels sekund.

  • Ved tidtaking blir det anten 15.46,6 eller 15:46,6, det vil seie 15 minutt og 46,6 sekund.

Eksempel:

  • kl. 13

  • kl. 1300

  • kl. 13.00

  • kl. 13:00

  • kl. 9.05

  • kl. 0905

  • kl. 09.05

  • kl. 09:05

Tidsrom 

Det skal ikkje vere mellomrom før og etter tankestreken. Bruk helst ikkje uttrykksmåten «frå kl. 13–15». Dersom du skriv «frå», må du også ha med eit «til»: Middagsservering frå kl. 13 til kl. 15.

Eksempel:

  • Butikken er open måndag–laurdag.

  • I tidsrommet 1.7.–1.8. har barnehagen ferie.

  • Middagsservering kl. 13.00–15.00

  • 2015–2020

  • 2015–20

  • Men berre 1899–1999

Tal 

Små tal

Små tal skriv vi som regel med bokstavar. Vi reknar tal til og med tolv som små.

Eksempel:

  • Eg kjøpte to eple, éin appelsin og to bananar.

Innanfor same ytring eller avsnitt bør vi skrive tal anten med bokstavar eller siffer.

Eksempel:

  • Ho kjøpte 2 kg ost og betalte 102 kr.

  • Vi har tre båtar, ti redningsvestar og tjue fiskestenger.

  • Dei var 3, 17 og 23 år gamle.

I tekstar med mykje tal – der tala er hovudsaka – bør vi vanlegvis skrive alle tal med siffer, f.eks. i tabellar, matematiske utgreiingar o.l.

Eksempel:

  • 10 + 10 + 10 – 30 + 10 = 10

Vi bruker til vanleg eitt mellomrom før og etter plussteikn, minusteikn, multiplikasjonsteikn, divisjonsteikn og likskapsteikn. Det skal ikkje vere mellomrom når pluss og minus berre gjeld eitt tal.

Store tal

Store tal ordnar vi i grupper på tre og tre siffer. Start inndelinga frå høgre. Det skal ikkje vere punktum nokon stad. Firesifra tal kan vi også skrive utan mellomrom.

Eksempel:

  • 3 400 eller 3400

  • 73 347 000

  Omtrentlege tal

Runde og omtrentlege tal og tal i faste uttrykk skriv vi i vanleg tekst helst med bokstavar, også når dei er store.

Eksempel:

  • Eg må berre få seie tusen takk for at du gav meg litt lekser i helga!

  • Tusenvis av fluger gjorde fjellturen til ei mindre triveleg oppleving.

  • Ho hadde fjorten dagars ferie og klarte seg med ein million kroner.

Tal med måleining

Når talet står med forkorta måleiing, bruker vi siffer. Når vi ikkje forkortar måleininga, kan vi bruke siffer eller bokstavar.

Eksempel:

  • 3 kg

  • 5 kr

  • 10 km

  • Eplet kosta 5 kroner.

  • Eplet kosta fem kroner.

Brøk  og desimaluttrykk 

Hovudregelen er at vi bruker gruntal i nemnaren i brøk. Unntak: I tal til og med 12 kan vi velje om vi vil bruke gruntal eller ordenstal i nemnaren.

Eksempel:

  • åtte trettendelar

  • ein tredel eller ein tredjedel

Etter ein brøk bruker vi eintal av substantivet.

Eksempel:

  • to og ei halv side

  • tre og trekvart million

På norsk bruker vi komma i desimaltal, ikkje punktum, og vi bruker fleirtal av substantivet. Unntak: Når talet etter kommaet er 1, kan vi også ha eintal. Etter null skal det stå fleirtal.

Eksempel:

  • 7,2 grader

  • 2,5 millionar

  • 0,3 milliardar eller 0,3 milliard

  • 0 grader

Samansetningar med tal som førsteledd 

I samansetningar med tal som førsteledd (jubileum, høgtider, hundretal, tiår osv.) kan vi velje om vi vil bruke tal eller bokstavar.

Eksempel:

  • 100-årsdagen eller hundreårsdagen

  • 50-årsjubileum eller femtiårsjubileum

  • 10-kroning eller tikroning

  • 8-kanta eller åttekanta

Hundretal og tiår 

Språkrådet anbefaler å skrive -talet om århundre og -åra om tiåra.

Eksempel:

  • Det skjedde på 1700-talet.

  • Det skjedde i 1830-åra.

Ordenstal 

Det skal vere punktum ved ordenstal.

Eksempel:

  • 17. mai

  • 7. sans

Telefonnummer 

Hovudregelen er at vi skal dele telefonnummer opp i grupper med to og to siffer.

  • Telefonnummer i 8xx-serien skriv vi i tre grupper med tre + to + tre siffer.

  • Telefonnummer i 116-serien skriv vi i grupper på tre og tre siffer.

  • Telefonnummer på tre, fire og fem siffer skriv vi i éi gruppe.

Eksempel:

  • 91 92 91 92

  • 800 22 222

Bankkontonummer og fødselsnummer 

Bankkontonummer skriv vi i tre grupper. Fødselsnummer skriv vi i to grupper.

Eksempel:

  • 2000 12 34567

  • 180892 12345

Øvingar

 Øving 1  Øving 2  Øving 3
Øving 4  Øving 5  Øving 6
Kontakt: arne.heimestol@globalskolen.no | Globalskolen tilbyr nettbasert opplæring i norsk, samfunnsfag og KRLE til norske barn i utlandet. |