Personopplysninger

Tall, tid og dato

Språkrådet har laget en side med regler for skrivemåten av tall, tid og dato. Her går vi gjennom noen av reglene og viser eksempler på bruken av dem.

Tid og dato 

I vanlig tekst skriver vi datoer med rekkefølgen dag–måned–år. Dersom årstall er utelatt, skal det være punktum etter dag og måned.

Eksempler:

  • Bilde av månedskalender for juni 2019den 5. juni 2019

  • 5. juni 2019

  • 5.6.2019

  • 05.06.2019

  • 5.6.19

  • 05.06.19

  • 5.6.

Årstall 

Når vi skriver årstall fullt ut med bokstaver, skal de skrives i ett. Årstall på 2000-tallet, som 2019, kan skrives på to måter: totusenognitten eller tjuenitten.

Eksempler:

  • nittenhundreognittini

  • totusenogtjue

  • tjueatten

Klokkeslett 

Firesifrede klokkeslett skriver vi enten med punktum eller med kolon mellom timer og minutter.

  • Nøyaktige klokkeslett skriver vi enten som kl. 14.05.02,3 eller kl. 14:05:02,3, det vil si med timer, minutter, sekunder og tidels sekunder.

  • Ved tidtaking blir det enten 15.46,6 eller 15:46,6, det vil si 15 minutter og 46,6 sekunder.

Eksempler:

  • kl. 13

  • kl. 1300

  • kl. 13.00

  • kl. 13:00

  • kl. 9.05

  • kl. 0905

  • kl. 09.05

  • kl. 09:05

Tidsrom 

Det skal ikke være mellomrom før og etter tankestreken. Bruk helst ikke uttrykksmåten «fra kl. 13–15». Hvis du skriver «fra», må du også ha med et «til»: Middagsservering fra kl. 13 til kl. 15.

Eksempler:

  • Butikken er åpen mandag–lørdag.

  • I tidsrommet 1.7.–1.8. har barnehagen ferie.

  • Middagsservering kl. 13.00–15.00.

  • 2015–2020

  • 2015–20

  • Men bare 1899–1999

Tall 

Små tall

Små tall skriver vi som regel med bokstaver. Vi regner tall til og med tolv som små.

Eksempel:

  • Jeg kjøpte to epler, én appelsin og to bananer.

Innenfor samme ytring eller avsnitt bør vi skrive tall enten med bokstaver eller siffer.

Eksempler:

  • Hun kjøpte 2 kg ost og betalte 102 kr.

  • Vi har tre båter, ti redningsvester og tjue fiskestenger.

  • De var 3, 17 og 23 år gamle.

I tekster med mye tall – der tallene er hovedsaken – bør vi vanligvis skrive alle tall med siffer, f.eks. i tabeller, matematiske utgreiinger o.l.

Eksempel:

  • 10 + 10 + 10 – 30 + 10 = 10

Vi bruker til vanlig ett mellomrom foran og etter plusstegn, minustegn, multiplikasjonstegn, divisjonstegn og likhetstegn. Det skal ikke være mellomrom når pluss og minus bare gjelder ett tall.

Store tall

Store tall ordner vi i grupper på tre og tre siffer. Start inndelingen fra høyre. Det skal ikke være punktum noe sted. Firesifrede tall kan også skrives sammen.

Eksempler:

  • 3 400 eller 3400

  • 73 347 000

  Omtrentlige tall

Runde og omtrentlige tall og tall i faste uttrykk skriver vi i vanlig tekst helst med bokstaver, også når de er store.

Eksempler:

  • Jeg må bare få si tusen takk for at du ga meg litt lekser i helga!

  • Tusenvis av fluer gjorde fjellturen til en mindre hyggelig opplevelse.

  • Hun hadde fjorten dagers ferie og klarte seg med en million kroner.

Tall med måleenhet 

Når tallet står med forkortet målenhet, bruker vi siffer. Når vi ikke forkorter målenheten, kan vi bruke siffer eller bokstaver.

Eksempler:

  • 3 kg

  • 5 kr

  • 10 km

  • Eplet kostet 5 kroner.

  • Eplet kostet fem kroner.

Brøk  og desimaluttrykk 

Hovedregelen er at vi bruker grunntall i nevneren i brøker. Unntak: I tall til og med 12 kan vi velge om vi vil bruke grunntall eller ordenstall i nevneren.

Eksempler:

  • åtte trettendeler

  • en tredel eller en tredjedel

Etter en brøk bruker vi entall av substantivet.

Eksempler:

  • to og en halv side

  • tre og trekvart million

På norsk bruker vi komma i desimaltall, ikke punktum, og vi bruker flertall av substantivet. Unntak: Når tallet etter kommaet er 1, kan vi også ha entall. Etter null skal det stå flertall.

Eksempler:

  • 7,2 grader

  • 2,5 millioner

  • 0,3 milliarder eller 0,3 milliard

  • 0 grader

Sammensetninger med tall som førsteledd 

I sammensetninger med tall som førsteledd (jubileer, høytider, hundretall, tiår osv.) kan vi velge om vi vil bruke tall eller bokstaver.

Eksempler:

  • 100-årsdagen eller hundreårsdagen

  • 50-årsjubileum eller femtiårsjubileum

  • 10-kroning eller tikroning

  • 8-kantet eller åttekantet

Hundretall og tiår 

Språkrådet anbefaler å skrive -tallet om århundrene og -åra om tiåra.

Eksempler:

  • Det skjedde på 1700-tallet.

  • Det skjedde i 1830-åra.

Ordenstall 

Det skal være punktum ved ordenstall.

Eksempler:

  • 17. mai

  • 7. sans

Telefonnummer 

Hovedregelen er at telefonnummer skal deles opp i grupper på to og to siffer.

  • Telefonnummer i 8xx-serien skal skrives i tre grupper med tre + to + tre siffer.

  • Telefonnummer i 116-serien skal skrives i grupper på tre og tre siffer.

  • Telefonnummer på tre, fire og fem siffer skrives i én gruppe.

Eksempler:

  • 91 92 91 92

  • 800 22 222

Bankkontonummer og fødselsnummer 

Bankkontonummer skrives i tre grupper. Fødselsnummer skrives i to grupper.

Eksempler:

  • 2000 12 34567

  • 180892 12345

Øvinger

 Øving 1  Øving 2  Øving 3
Øving 4  Øving 5  Øving 6
Kontakt: info@globalskolen.no | Globalskolen tilbyr nettbasert opplæring til norske barn i utlandet.