Eigedomsord (possessiv) bruker vi for å vise kven som eig noko. I nynorsk har vi desse eigedomsorda: min, din, hans, hennar, sin, vår, deira, dykkar/dokkar.
Eksempel:
Personleg pronomen
Kvart eigedomsord høyrer saman med eit personleg pronomen.
Eksempel:
Bøying i kjønn og tal
Her viser vi korleis nokre eigedomsord vert bøygde i kjønn og tal:
Bøyingsskjema
|
Hankjønn |
Hokjønn |
Inkjekjønn |
Fleirtal |
1. person |
min |
mi |
mitt |
mine |
2. person |
din |
di |
ditt |
dine |
3. person (refl.) |
sin |
si |
sitt |
sine |
1. person |
vår |
vår |
vårt |
våre |
3. person (refl.) |
sin |
si |
sitt |
sine |
Ordrekkefølgje
Du kan finne eigedomsord både framfor og etter eit substantiv. Skal substantivet ha trykk, kan du setje eigedomsordet først. (Det er mi bok, ikkje di!)
Eksempel:
-
Eg sette meg på min stol.
-
Eg sette meg på stolen min.
-
Du må selje din sykkel fortast mogleg!
-
Du må selje sykkelen din fortast mogleg!
Språket vert ofte best når du set eigedomsordet etter substantivet.
Misforståingar
Det kan fort oppstå misforståingar og komiske situasjonar dersom du bruker eigedomsord feil.
Sin/sitt/sine viser vanlegvis til subjektet i setninga.
Hans/hennar/dykkar/dokkar bruker vi når det vi viser til, er noko anna enn subjekt.
Eksempel:
-
Ho kyssar kjærasten sin (sin eigen kjæraste).
-
Ho kyssar kjærasten hennar (ein annan sin kjæraste).
-
Han bad meg hente hunden hans/hennar/sin. (Kven eig hunden?)
Høfleg tiltale
Skal du vende deg til kongelege personar, kan du nytte høfleg tiltale.
Eksempel:
-
Dykkar Majestet(ar)
-
Dokkar Majestet(ar)
|