Eiendomsord bruker vi for å vise hvem som eier noe. I bokmål har vi disse eiendomsordene: min, din, hans, hennes, dens, dets, sin, vår og deres. Ved høflig tiltale til én person kan vi skrive Deres med stor forbokstav.
Eksempler:
Personlig pronomen
Hvert eiendomsord kan vi bruke sammen med et personlig pronomen.
Eksempler:
-
Jeg spiste maten min.
-
Du ga bort sykkelen din.
-
Vi reiste fra hytta vår.
Kjønn og tall
Noen eiendomsord bøyer vi i både kjønn og tall.
Bøying
|
Hankjønn |
Hunkjønn |
Intetkjønn |
Flertall |
1. person |
min |
mi/min |
mitt |
mine |
2. person |
din |
di/din |
ditt |
dine |
3. person (refl.) |
sin |
si/sin |
sitt |
sine |
1. person |
vår |
vår |
vårt |
våre |
3. person (refl.) |
sin |
si/sin |
sitt |
sine |
Ordrekkefølge
Du kan finne eiendomsord både foran og etter et substantiv. Skal substantivet ha trykk, kan du sette eiendomsordet først. (Det er mi bok, ikke di!)
Eksempler:
-
Jeg satte meg på min stol.
-
Jeg satte meg på stolen min.
-
Du må selge din sykkel fortest mulig!
-
Du må selge sykkelen din fortest mulig.
Språket blir ofte best når du setter eiendomsordet etter substantivet.
Hunkjønnssubstantiv
Når eiendomsordet står rett etter et hunkjønnssubstantiv med bøyingsendelse på -a, kan du bare bruke formene mi, di og si. I andre tilfeller er det valgfrihet mellom min/mi, din/di og sin/si.
Eksempler:
-
Har du tatt lua mi?
-
Dette er mi/min lue.
Misforståelser
Det kan fort oppstå misforståelser og komiske situasjoner hvis du bruker eiendomsordene feil.
Sin/sitt/sine viser til vanlig til subjektet i setningen.
Hans/hennes/deres bruker vi når det vi viser til, er noe annet enn subjekt.
Eksempler:
-
Hun kysser kjæresten sin (sin egen kjæreste).
-
Hun kysser kjæresten hennes (en annen sin kjæreste).
-
Han bad meg hente hunden hans/hennes/sin. (Hvem eier hunden?)
Høflig tiltale
Skal du henvende deg til kongelige personer, kan du bruke høflig tiltale.
Eksempler:
-
Deres Majestet
-
Deres Majesteter