Eiendomsord bruker vi for å vise hvem som eier noe. I bokmål har vi disse eiendomsordene: min, din, hans, hennes, dens, dets, sin, vår og deres. Ved høflig tiltale til én person kan vi skrive Deres med stor forbokstav.

Eksempler:

• Han sang i koret vårt.

• Ballen vår havnet i nettet.

• Dere må teste skiene deres før skirennet i morgen.

• Denne boka er mi.

Personlig pronomen

Hvert eiendomsord kan vi bruke sammen med et personlig pronomen.

Eksempler:

• Jeg spiste maten min.

• Du ga bort sykkelen din.

• Vi reiste fra hytta vår.

Kjønn og tall

Noen eiendomsord bøyer vi i både kjønn og tall.

Ordrekkefølge

Du kan finne eiendomsord både foran og etter et substantiv. Skal substantivet ha trykk, kan du sette eiendomsordet først. (Det er mi bok, ikke di!)

Eksempler:

• Jeg satte meg på min stol.

• Jeg satte meg på stolen min.

• Du må selge din sykkel fortest mulig!

• Du må selge sykkelen din fortest mulig.

Språket blir ofte best når du setter eiendomsordet etter substantivet.

Hunkjønnssubstantiv

Når eiendomsordet står rett etter et hunkjønnssubstantiv med bøyingsendelse på -a, kan du bare bruke formene mi, di og si. I andre tilfeller er det valgfrihet mellom min/mi, din/di og sin/si.

Eksempler:

• Har du tatt lua mi?

• Dette er mi/min lue.

Misforståelser

Det kan fort oppstå misforståelser og komiske situasjoner hvis du bruker eiendomsordene feil.

Sin/sitt/sine viser til vanlig til subjektet i setningen.

Hans/hennes/deres bruker vi når det vi viser til, er noe annet enn subjekt.

Eksempler:

• Hun kysser kjæresten sin (sin egen kjæreste).

• Hun kysser kjæresten hennes (en annen sin kjæreste).

• Han bad meg hente hunden hans/hennes/sin. (Hvem eier hunden?)

Høflig tiltale

Skal du henvende deg til kongelige personer, kan du bruke høflig tiltale.

Eksempler:

• Deres Majestet

• Deres Majesteter

Øvinger

Øving 1	Øving 2	Øving 3	Øving 4