Vi har
en gruppe ord som vi kaller uselvstendige verb. Dersom disse verbene skal unne gi mening i en setning, må de ha et forklarende tillegg. Dette
tillegget blir predikativ når vi analyserer en setning.
Uselvstendige verb:
være, bli, hete, synes (i betydningen mene), kalles,
forbli, forekomme, virke og døpes.
Eksempler:
-
Det blir fint vær.
-
Per var glad.
-
Jeg heter Anne.
Noen av verbene kan brukes som selvstendige verb.
Eksempler:
-
"Jeg er" kan bety "Jeg eksisterer".
-
"Jeg blir" kan bety "Jeg reiser
ikke, jeg fortsetter å være her".