Å kan være utropsord eller infinitivsmerke. Og er en konjunksjon som binder sammen like ord, setningsledd eller setninger.
Utropsord
Å kan være utropsord (interjeksjon).
Eksempler:
Infinitivsmerke
Infinitivsmerket å kan vi bare bruke framfor et verb som står i infinitiv.
Eksempel:
Preposisjonsuttrykk
Vi skriver alltid å i preposisjonsuttrykk som disse:
Faste uttrykk
Vi bruker å i noen faste uttrykk som disse:
-
vel å merke
-
så å si
-
(komme) ut å kjøre
-
sant å si
Konjunksjonen og
Og er en konjunksjon som binder sammen like ord, setningsledd eller setninger.
Eksempler:
-
Jeg kjøpte melk og brød. (Og binder sammen to substantiver.)
-
Når snøen faller, og når det er bikkjekaldt ... (Og binder sammen to leddsetninger.)
Flere infinitiver
Vi kan bruke konjunksjonen og når vi binder sammen flere infinitiver. Kan vi sette inn ordet pluss, skal det være og.
Eksempler:
-
Vi liker å lese pluss regne.
-
Vi liker å lese og regne.
-
Vi liker å lese og (å) regne.
Presens partisipp
Vi skriver alltid og etter presens partisipp.
Eksempel:
Preteritumsprøven
Det er ikke alltid lett å avgjøre om det skal være å eller og når vi har to eller flere verb i en setning. Prøv å gjøre hovedverbene om til preteritum.
Eksempler:
-
Jens vil danse ... synge for oss.
Vi prøver å skrive hovedverbene om til preteritum: Jens danset ... sang for oss. Dette går bra. Her skal vi bruke og.
–> Jens vil danse og synge for oss.
-
De pleier ... vaske opp etter middagen.
Vi prøver å skrive om til preteritum: De pleide ... vaske opp etter middagen. Bare det første verbet kan stå i preteritum. Vi bruker å framfor det andre verbet fordi det med preteritumsprøven fortsatt står i infinitiv.
–> De pleide å vaske opp etter middagen.
Les mer
På Språkrådet sine sider finner du flere regler.